Susanne og Nils sin reiseblogg

Vi reiste fra bungalowen på Samui i 11-tiden, med en overbooket fellestaxi av typen med benker på lasteplanet og tak over til å stue bagasjen på. Vi satt som sild i tønne bakpå lasteplanet der og sjåføren kjørte selvfølgelig som en villmann. Bagasjen lå løst oppå taket, med vår bagasje på toppen. Var nesten sikker på at vi kom til å se noen bagger fly på denne turen, men det gikk faktisk bra! Videre gikk turen med båt fra Samui til Phangan.

Det var enda en VILL kjøretur over noen skikkelig svingete og bratte fjellveier når vi kom frem til Phangan og vel fremme fikk vi en søt liten bungalow på Weangthai resort (allerede booket i forveien) Det var en kombinert dykkeskole og resort, men det ble desverre ikke tid til dykking når vi var der. Ikke er det så bra å dykke med en "fersk" tattovering heller. :p Dette kommer sikkert ikke som noen bombe, men jeg var reisesyk (som alltid etter de ville båtturene) og det gikk bare en liten stund ute før jeg måtte spurte inn på bungalowen igjen og spy :p

Vi kom dit samme dagen som det skulle være black moon party der, så jeg måtte bare hvile meg litt, tøffe meg opp og riste av meg reisesyken mot kvelden Vi spiste en koslig middag inne på resturanten der, og fikk høre litt om hvilke tilbud Weangthai resort hadde å by på. Det var forskjellige kjempefine snorkleturer, men siden jeg nettopp hadde tatovert meg, så kunne jeg ikke bade helt enda. Ellers var det fjellturer (noe begge bare avslo umiddelbart, siden der var ufattelig varmt der!) og en ettermiddags-/kveldstur ut med en lokal fisker, noe som vi slo til på 2 dager etterpå.

Etter middagen flyttet vi oss over til baren, og der møtte vi Jay Jay, som var en koslig bartender fra Bangkok med en forkjærlighet for menn og festing

Jeg så foressten den største gekkoen hittil på turen inne på do!

Vi møtte også en spaced out fyr fra New Zealand, og han må være den rareste personen vi har møtt hittil på turen! Han gikk i de samme klærne dag ut og dag inn, tok MASSE MASSE dop, dusja ALDRI, lagde sine egne sanger, hadde med sin egen øl til baren, og hadde noen ekle ekle ekle dreads som det nærmest drypte fett av :p æææærsj!!! Selv om betjeningen var veldig høflige med han, så var det vanskelig for dem også å ikke rynke litt på nesen av og til. Det oppsto vel en slags felles forståelse av at han der var faktisk ikke riktig god! Han satte seg ned forskjellige plasser rundt baren og begynte å snakke med ukjente om alle gangene han hadde blitt rana, og at han hadde fått seg en på trynet av en "bitch" for ikke så lenge siden, og folk bare flytta seg sakte men sikkert lenger vekk fra stanken, de rare historiene og det ekle håret. Han ble liksom alltid sittendes igjen alene etter en stund, samme hvor han satt seg :p hehe..

Vi meldte oss på en fellestaxi som skulle gå fra hotellet til der hvor black moon partyet skulle være, og klokka 10:30 hoppa vi oppå lasteplanet, og jeg skalv av tanken på å kjøre over de ville veiene når vi satt ute og ikke hadde belte eller noenting, men det var heldigvis bare en liten kjøretur, og det ble ingen fjellkjøring i det hele tatt :D:D jippi! Crazy-mannen måtte selvfølgelig sitte i samme taxi som oss, og ellers så var det 3 franske jenter og en fyr fra England i samme taxi. Black moon partyet var gøy, men det var nok ikke heeeelt "up our alley" eller hva man nå skal kalle det.. Det var en sang som gikk og gikk og gikk, med små forandringer (dunk dunk dunk) og mye blacklight og kroppsmaling osv. Jeg tror ikke jeg er så veldig langt i fra sannheten om jeg sier at vi var nesten de eneste som ikke hadde tatt ecstacy eller syre/sopp osv osv, så det ble en "outside looking in" kveld for oss, noe som til tider var både kjedelig og veeeldig underholdende Alt i alt var det greit, og vi møtte Jay Jay litt senere på kvelden(når skiftet i baren var ferdig) og snakka også litt med en hyggelig russer som het Konstantin Vi reiste vel i 2-3 tiden, og da var det blitt ganske "spesielle" tilstander hos mange Vi hoppa på en mopedtaxi og suste tilbake igjen til bungalowen
Noen bilder fra den kvelden:

Neste dag bestod for det meste i å slappe av på rommet og dille litt med PC. Fikk gjort unna litt klesvask, og spiste mat på hotellet igjen. Deilig med litt "avkobling" i blant, selv om vi har det alt for godt om dagen

Dagen etter var vi uthvilte og ville farte litt rundt å sjekke ut Phangan litt mer Vi leigde en moped med den søte resepsjonisten Julie, og suste avgårde. Siden vi ikke var særlig keen på å kjøre moped over de fjellveiene så gikk turen andre veien, og også litt rundt der vi bodde osv. Det var en kjeeeempevarm dag, så vi stoppa på en liten bar i veikanten, og der møtte vi en koslig engelskmann (som jeg desverre ikke husker navnet på) og lille Jessica (datteren på 3år) Jessica var høyt og lavt, og ville vise meg ALLE tingene hun hadde (alt i fra sko, til tegnebøker, bamser, sykkelhjelm osv osv) Vi drakk en cola og en øl der, før vi reiste tilbake til hotellet.







Bartenderen hadde forresten en kompis fra Sverige som hadde bodd på øyå i fem år nå

Vi hadde som nevnt tidligere booket fisketur denne dagen, og klokken 17:00 kom det en bil og henta oss 2 og Ten (en ansatt på Waengthai Resort) og kjørte oss til stranda der båten lå. Båtturen var kjempekoslig selv om ingen andre en fiskermannen fikk fisk Jeg hadde selvfølgelig mageproblemer igjen, og fikk for første gang oppleve å måtte holde meg i over 1 time med akutt diarè, for så å komme til et "stand and do your thing" høl i bakken! hyyyyl! Heldigvis var jeg gardert med papir og våtservietter, og mer trenger jeg vel kanskje ikke å utdype den saken noe mer...
Bilder fra fisketur:

Ten ville ta oss med på et lokalt food-marked der man kunne finne omtrent alt man kunne ønske seg av thaimat til nærmest ingenting i pris. Vi kjørte alle 3 på en moped og spiste middag/kveldsmat der.

Etterpå parkerte vi mopeden og tok en taxi til den samme baren vi hadde vært på tidligere samme dag, og Ten ville gjerne bli med Vi drakk noen pils, og lærte oss noen nye kule bartriks, mens jeg fikk se alle tingene til Jessica en gang til, i tillegg til det kuleste bartrikset EVER, som var at Jessica kunne jekke en flaske med øl og sette flaska oppi en sånn "cooler", for så å servere den Det ble en stor applaus, og så var det tilbake til å hente ut nye fine ting som jeg kunne kikke på Så var det leggetid for Jessica, og ikke så lenge etterpå kom det VERDENS største bille flyvende!! Bartenderen lukta vel frykten min på lang vei, og måtte selvfølgelig sette den på skulderen og kysse den osv osv :p:p:p JUCK!

Ten ble vel over gjennomsnittet full, og måtte sendes med en egen taxi hjem litt tidligere enn vi reiste Han heter foressten "Ten" fordi han har 9 eldre søsken :p hehehe.. Vi tok taxi hjem i 1-2tiden og var oppe i rimelig tid dagen etter Vi suste rundt litt på mopeden, tok bilde av den gigantiske oksen utenfor hotellet og reiste inn til Thongsala for å kjøpe billetter til reisen videre til phi phi og for å se oss litt omkring Møtte Ten i baren (sliten etter dagen før), v

ar en liten tur tilbake til engelskmannen og Jessica på kvelden, men vi skulle reise tidlig neste morgen, så vi pakket og gjorde oss klar til å stå opp klokka 06:00 dagen etter.

Å reise fra Koh Tao var vel det tristeste øyeblikket på turen hittil. Ingen av oss hadde lyst til å forlate hverken folka eller plassen, men turen videre til Koh Samui var allerede booket, og båten gikk klokka 14:30, så det var bare å komme seg opp tidlig, pakke sakene og si farvel til de flotta folka og det fantastiske stedet vi hadde blitt så gla i.

Etter en liten biltur og en "3 kvarters båttur" som ble 2.5 timer, var vi fremme på Koh Samui Her var det litt mer hektisk, og kanskje litt mer likt Bangkok på en måte, men fortsatt med den flotte naturen og fantastiske strendene. Vi visste ikke hvor vi ville bo, så vi fikk "sjekke" litt forskjellige steder, og endte opp med en tung gårtur bortover chaweng beach (rettere sagt i gaten over stranda) og vi fant til slutt et flott hotell der vi leige en bungalow for de neste 3 nettene. Stedet het Long Beach Logde og hadde en kjempehyggelig betjening og selv om vi leigde den billigste bungalowen, var det fint og rent og like ved stranden.
Glemte å ta bilder av stedet hvor vi bodde, men de hadde noen morsomme skilt vi tok bilde av:

Vi rusla litt rundt på Chaweng på kvelden, og Nils fant igjen en bar han hadde vært en del på sist gang han var på Koh Samui, som hette O'neills sports bar. Nai var sjefen der og Nils fikk et stort smil om munnen når han så igjen Nad (sønnen) som bare var 2 år sist gang han så han, og nå hadde begynt på skole og var 6 år gammel Kjempesøt gutt )

Første kvelden var veldig forvirrende for meg, fordi jeg var veldig sliten, og det var ei jente som var veldig full og som likte meg veeeldig godt hehe.. Hun prata mye om at jeg var så fin, og at hun synes det var så bra at jeg hadde smilt til henne når vi kom, fordi mange jenter så ned på henne pga. yrket hennes (dere kan jo tippe hva hun jobba som), og hun sa kanskje tre hundre ganger at "you so pretty, you beautiful smile to meee". Hun ble veldig intim og kysset på meg og klemte meg 1 gang i minuttet, og jeg visste ikke helt hvor jeg skulle gjøre av meg mot slutten, så vi dro der i fra ganske tidlig.

Dagen etter lånte vi en moped og sjekka ut litt av den nordlige delen av øya, besøkte Fishermans village osv Vi fant oss en flott resturant der vi hadde utsikt utover havet, og spiste deilig steinovnsbakt pizza

Etterpå kjørte vi hjem, og vi bestemt oss for å prøve å ta turen tilbake til Nai og O'neills sports bar, i håp om at jente fra dagen før enten ikke var der eller at hun var _litt_ mer edru Hun var der, og ga meg bare et flaut smil, og kom ikke bort før sent på kvelden for å si unnskyld for kvelden før, og at hun hadde blitt alt for full osv problem solved! Etter vi hadde vært der en stund, dro vi videre til "Reggae bar" som er et ganske stort bygg, med live band og flere avdelinger Jeg fnisa litt av at bandet av og til sang feil (de synger mer lydene enn teksten, om de ikke forstår alt) :D Men de var veldig flinke, og spilte mye old school reggae og slikt. Vi var slitne, så vi dro vel i 12-01 tiden eller noe, og slokna som noen lys med en gang hodet traff puta
Oss to på Reggae Bar

Dagen etter sto vi opp tidlig og kjørte hele Koh Samui rundt på motorbike Turen rundt øya innebar vel ca 4 timer med kjøring på hovedveien som går langs kysten rundt hele øya. I tillegg stoppet vi en times tid her og der, så det ble litt av en dagstur. Vi stoppet mange forskjellige steder. Blant annet var vi halvveis oppe på et fjell hvor de har "elephant trekking" og diverste fossefall og tett jungel å se. Vi vurderte en elefant-tur, men fant ut at vi ikke hadde tid til det om vi skulle stoppe noen andre steder, så vi suste videre. Vi var på "monkey show" en plass, og på Samui Zoo var vi på "Bird show + Tiger show og akvarium." Vi har vel kanskje vært over gjennomsnittet mye på dyre-ting på denne reisen, men det er så mange eksotiske dyr og spennende greier i Asia, selv om jeg ikke alltid er enig i hvordan ting blir gjort/forholdene der.

Litt bilder fra Samui Zoo:















Så noen bilder fra "Monkey show"

Vi var slitne etter den lange dagen/turen så vi pakka til reisen videre dagen etter, og det ble tidlig kveld
Dagen etter var det opp klokka 9 og reise videre til Koh Phangan i en minibuss med ALT for mye baggasje og folk i, og deretter ferge i ca 1 time

- Susanne og Nils -

Vi kom endelig frem etter en laaaang, svett og skitten tur, og ble jaga inn i en pick-up med benker bak på lasteplanet. Vi hadde allerede bestilt dykking der og skulle bo på Carabao dykkesenter/diving resort og når vi kom frem møtte vi en smilende finfin gjeng som vi skulle bli veldig glad i de neste dagene

William (dive master), en blond,langhåra og rappkjefta engelskmann

Wilfred (dive instructor og eier av Carabao)pussig fransk fyr som likte å synge og danse høylytt med jevne mellomrom.

Neal (dive master), koslig og rar fyr fra skottland som var så vennlig å spole litt fremover av og til på den FEM TIMER lange videoen jeg måtte se fra PADI.

TC (dive instructor fra Tyskland) som vet litt for mye om hvilke lys som er best å dryppe på kroppen og en heeel del og norrøn mytologi.
(til høyre på bildet, Becca som vi forteller om senere til venstre)

Julian (dive instructor fra Frankrike), kjempekar, alltid munter og kjapp, som var instruktøren til Nils
(til venstre på bildet)

Fon (fra Thailand) vår søte resepsjonist, (som vi desverre ikke fikk tatt bilde av) og sist, men ikke minst Dan (dive instructor fra Holland) som gjorde at jeg følte meg trygg når jeg tok "open water diver" sertifikat!
(til høyre på bildet)

Dykkekurset begynte med en gang vi kom inn gjennom døra, og jeg var så trøtt og sliten at will måtte stave c a r a b a o 15 ganger før jeg greide å huske det + hente nytt skjema pga lav hjernefunksjon hos meg og skrivefeil som følge av dette. Nils har allerede open water diver, så han skulle oppgradere til "advanced." Han hadde ikke dykket på noen år, og da kreves det at du tar en gjennomgang med en instruktør eller dive master for å friske opp bouyancy øvelser og ting som er viktige å huske. Jeg var så trøtt og sliten av det ble tidlig kveld etter noen pils med folka, og dessuten hadde jeg lekser til dagen etter :p

Dagen etter var vi friske og fine og gledde oss mye mye mye til å begynne med dykkinga for real! Jeg hadde 2 dykk på 2-5m (bare for å kjenne på hvordan det er å puste under vann og litt øvelser med å tømme maska for vann under vann og hvordan man skal finne igjen regulatoren (slangen og munnstykket) når man mister den under vann og slikt. Det andre dykket fikk vi gå videre ned til 12 meter etter noen øvelser, og for første gang fikk vi svømme rundt og se på alt det spennende som finnes der nede :D BIG WIN! Neste dag fikk vi gå ned til 15 meter med repetering av bouyancy øvelser og svømming uten maske under et dykk.

På kvelden rusla vi litt rundt og fikk øye på en koslig liten bar "ut i havet" (ikke egentlig, men i mørket så det slik ut) og det gikk en lang steinbro ut mot den.

Stedet het Babaloo og der møtte vi Art som vi øyeblikkelig begge fikk sansen for, med sin beskjedne væremåte og utrolige vennlighet

Det var en fyr nede på stranda med noen stilige flammeshow hver kveld, og jeg ble kjent med dama hans (Ann fra Sveits tror jeg) som var en spirende kunstner og som ville hjelpe meg å tegne lilja jeg skulle tatovere (som jeg skriver om senere).

Art jobber på si som DJ og han var utrolig flink til å finne rette musikken til rette folka, noe som gjorde at vi anså oss selv som stamgjester fra dag 1 vi var der. Det er storebroren til Art som heter Ez som driver baren, og lillebroren Eg jobber også der
Her er et bilde av de tre brødrene:

Desverre møtte vi også et par der (hun var fra Norge og han var fra England) og han fyren ble drita og "skulle visst være morsom" eller noe, og dro stolen til Nils vekk under han så han slo ryggen i en steintrapp og fikk store sår på ryggen samt blåmerker og smerter :p

Vi skjønte ikke hva som var greia, så vi bare dro der i fra, og heldigvis var de ikke der noen av dagene etter. Vi hadde også mye musikk vi ville at Art skulle høre, men han hadde desverre ikke plass til det på dataen, så Nils (søten) kjøpte en ekstern harddisk slik at han fikk flytte over det han ville ha fra oss, og fortsatt ha mye plass til å utvide samlinga si, uten å måtte slette osv han ble helt sjokka, og det tok en stund før han skjønte at han skulle få den, og ikke bare låne den Vi fikk 2 fete hjemmelaga t-skjorter/singlet til meg, med logoen til Babaloo :D we like!

Dykkinga for begge har gått kjempebra, selv om jeg jeg på det ene dykket ikke så en dritt under hele dykket(40min) pga av ny maske, og litt misforståelser ene og andre veien som resulterte i at jeg ikke hadde fått "preppa" maska skikkelig. Dette var første gangen jeg dykka med en buddy som ikke var Dan, fordi vi var 3 på gruppa og de 2 andre var et par (Karen og Arjan fra Holland), men nå hadde George ankommet, og han hadde vært på en annen gruppe tidligere, men så gikk ikke det så bra med kjæresten og hun fikk skikkelig klaustrofobi og ville ikke dykke mer, så han ble flytta over på vår gruppe og ble min nye buddy Stakkars George måtte nok slite litt med meg på det første dykket, fordi jeg kneip meg fast når jeg skjønte at jeg ikke kunne se noenting, og jeg kunne liksom tenke meg etterpå hva han måtte ha tenkt på sitt første dykk med meg :p (what the hell are you doing psyco?? I haven't had any more dives than you?!!) haha.. Men har tok det fint og så lenge jeg så han, så visste jeg hvor resten var selv om jeg pusta tungt og skvatt hver gang jeg hørte klikkelyden som Dan brukte for å få oppmerksomheten vår under vann, fordi jeg ikke visste om han skulle vise oss en fisk, et fjell, noe farlig eller hva som helst liksom. Jeg visste bare at jeg ikke så det alle andre så, så jeg måtte bare svømme nært George (fra England by the way).
Litt bilder fra dykkinga mi (første er av meg og divebuddy George):

Det neste dykket ble myyyye bedre fordi at jeg fikk "preppa" maska på båten mellom dykkeplassene vi skulle til, så da var det en langt roligere Susanne som kunne peke og beundre alt det fantastiske man får se under vann Jeg tok eksamen senere den dagen, og vi samla oss allt sammen og skåla for oss selv på kvelden utenfor Carabao Kos!

Nils har også hatt mange flotte dykk med gruppen sin. Som en del av hans "Advanced" inngikk blant annet en hel del mere avanserte øvelser under vann. Blant annet å øve å å svømme gjennom trange passasjer, navigasjon med kompass under vann, flere dypdykk på rundt 30 meter, undervannsfotografering og nattdykk. Bortsett fra et nattdykk med ei lommelykt som ble tom for batteri etter ca fem minutt gikk alt sammen knirkefritt. Nils måtte etter beste evne holde seg nært de andre han dykka med og prøve å følge lyset fra lyktene deres. Var nok litt stressa ei stund, men det gikk bra det også. Nils har forresten lagt ut en god del av undervannsfotografiene fra da han hadde photo. De, og mange flere bilder vi "ikke får plass til her," kan dere se i albumet på siden her. (eventuelt https://www.travellerspoint.com/gallery/size/M/users/nmyklebust/ om noen har problemer med å orientere seg)

Neste dag ville vi ha en pause dag, fordi vi var slitne og Nils har et brukket ribbebein (vi trodde som sagt tidligere at det var en muskulær skade, men da skulle smertene forsvunnet etter max 10 dager eller hva nå legen i Singapore sa, men dette ble bare verre og verre) og dessuten tenkte vi at dette kunne være en "sole seg dag" osv.

Den dagen så de SELVFØLGELIG en hval-hai :p:p:p Vi meldte oss opp øyeblikkelig til neste dags fun dives, men den var desverre borte :/ Vi såg likevel mange andre spennende ting, og jeg tok også "deep dive" slik at jeg kunne dykke like dypt som Nils Ivar, og da fikk vi være dive buddies for første gang :D <3 Det var kjempegøy og senere på dagen fikk vi hilse litt nærmere på Rebecca (venninda til Will) og hun var ei kjempe artig og sprellsk jente også fra England, som hadde vært ute å reist i 9 måneder, og skulle hjem om noen uker Jeg skulle få meg en ny tatovering (hadde jeg funnet ut ), og det skulle være en lilje i nakken (Susanne betyr lilje), og Becca hadde skikkelig lysst å bli med oss når jeg skulle gjøre det dagen etter

Vi reiste alle 3 og etter litt pirking frem og tilbake hadde jeg fått det som jeg ville og det var klart for at nakken skulle til pers Sjappa var eid av Julian (dive instructor fra Frankrike på Carabao, som kom noen dager etter oss som freelancer) og han viste meg alt utstyret og at alt var rent og pent og sterilisert osv før jeg bestemte meg Det var foressten Julian som hadde deep dive med meg også, og også den som var instruktøren til Nils Tatoveringen var sånn passlig vond, men det hjalp litt på humøret at det sto en lærling ved siden av og så på og sang med på alle sangene som ble spilt ;p det var uansett ikke like vondt som den på foten, så jeg bare konsa på synginga og musikken og lot det stå til

Etterpå måtte det feires, og dessuten var det siste kvelden vår på øya, så jeg, Nils, Becca og Will stakk på Babaloo og koste oss med pils, god musikk og "hookas", vi røyka vannmelon- og druetobakk og hadde en kjempekveld! Dessuten ble vi kjent med ei dame og hennes datter fra Sveits som nå bodde i Madagaskar, men ferierte på Koh Tao

Det var trist å reise fra gjengen dagen etter.. Vi hadde et litt vemodig smil begge to, fordi vi gledde oss til å reise videre og møte flere kule folk, men det var trist å tenke på at vi kanskje ikke fikk se mange av de vi har møtt igjen Men videre skulle vi, og denne gangen satte vi kursen mot Koh Samui

-Susanne og Nils-

Singapore har kjempe strenge regler og lover for/mot det meste, men røykerom på flyplassen? det har de fiksa!

Bangkok: Vi landa i Bangkok, og jeg følte meg ikke helt i form etter lite mat, lite søvn og mye farting de siste dagene. Var igrunn ganske redd for å spy både på flyet og i terminalen, men heldigvis gikk det bra. Når vi hadde fått bagasjen og kommet gjennom tollen fant vi oss et hotell vi likte i "bildealbumet" som travel agency folka viste oss. Vi var igrunn helt sikre på at de bildene vi fikk se var lurebilder, og egentlig fra suitene på de gjeldende hotellene eller noe, men han forsikret oss om at dette var et 4 stjerners hotell og vi betalte (noe nølende) for hele oppholdet på flyflassen, og fortsatte litt skeptisk til en taxi og satte kursen mot "Centre Point Hotel" i hjertet av Bangkok.

Vel fremme fikk vi hakeslepp.. Hotellet var diiigert og hadde 40 etasjer. Vi måtte betale et depositum på 3000baht (600kr) i resepsjonen. Igjen så følte vi oss litt lurt, for vi hadde jo allerede betalt på flyplassen, men de skulle bare "fryse pengene på konto" til vi sjekket ut, og sjekke at ingenting var ødelagt på rommet. Han som hjalp oss med bagasjen var en artig liten fyr med et bredt smil og når han skulle gå ut av rommet etter at vi hadde tipsa han tror jeg nesten nesen berørte gulvet noen ganger ;p hehe.. Men så var det rommet da!! Eller skal jeg si leiligheten i 19.etasje? :D FANTASTISK!!!! Det nydeligste rommet vi hadde kunnet drømt om, og fri internett i tillegg til stekeplater, stort kjøleskap, micro, brødrister, vannkoker, gjesteseng, spisebord, salong og balkong :D Jeg hoppet rundt i lykkerus, siden jeg egentlig hadde sett for meg et kakkelakk-befestet høl med rotte på menyen ;p

Etter litt oppdatering av familie og venner hoppet vi i en taxi og satte kursen mot Chatuchak Weekend Market. Der er det 200.000 besøkende både Lørdag og Søndag hver helg. På turen dit begynte det å regne ganske greit en stund, og vi begynte så smått å skravle om paraplyer og regnponchoer osv, men da vi kom frem kjente vi sola varme i ansiktet:D Lukten av mat, dyr, mennesker og eksos slo imot oss som en vegg med en gang vi gikk inn. Jeg har store vanskligheter med å forklare intrykkene og luktene, men jeg tror kanskje ordet "intenst" dekker mye av det. Tempoet var 110km/t og de trange gatene med boder på begge sider var utrolig spennende for ei lita Tennfjord-taus som meg selv. Jeg tror jeg sa "waaaaaaow" sikkert 3000 ganger i løpet av de få timene vi var der, og folka vi gikk forbi i bodene smilte og sa: "Suani ka(p)" som betyr "Hei". Man skulle tro at det å jobbe en plass der der kommer 200.000 personer innom i løpet av en dag, og det enkle faktum at hele plassen er trykket av mat-, svette- og dyrelukt at man kanskje ble en tanke gretten? I det minste at man ikke gadd å si "hei" til alle som gikk forbi? Thailand er et fantastisk vennlig land, ingen tvil! Skulle likt å se Ola og Kari Nordmann smile bredt etter en slik dag ;p Om jeg skulle begynne å forklare alt man kunne få tak i der, så hadde jeg sikkert brukt resten av ferien bare på det, og dessuten (selv om vi nettopp har komt tilbake på hotellet) så husker jeg ikke alt som skjedde der. Intrykkene er rett og slett _for mange_ og _for store_ til at man kan forklare det på en realistisk måte.. Men man kunne altså finne ALT der.. Fra vakre gullsmykker, til diamanter, sko, vesker, hunder, mini pinnsvin, alle slags lokale Thai-retter, glassfigurer, tepper, silke og alt annet man kan tenke seg. Underholdningen varierte fra ny musikk til sprengte høytalere med 80'talls musikk, instrumenter og karaoke













Når vi hadde ruslet i noen timer, ropte en dame med en _sinnsykt_ gneldrende stemme til oss: "foootmassaaaasje???one aoååå?" Jeg takket høflig "nei, og Nils Ivar takket høflig "Ja" haha.. Og glad er jeg for det, fordi DET var verdt de usle 50NOK vi betalte.. Full fotmassasje med legger, lår og alt, og i tillegg var det inkludert nakkemassasje på slutten om vi valgte å ta full behandling som var 1 time(noe vi gjorde). Jeg sovnet sikkert 7-8 ganger, og var laaangt borte. Noe så aldeles fortreffelig og vondt på en gang

Vi var helt salige når vi reiste der i fra, og som de "eventyrerene vi plutselig har blitt", så droppa vi taxi, og bestemte oss heller for å prøve å finne frem selv ved hjelp av metro og sky train. Det klarte vi faktisk også! Når vi kom tilbake på hotellet bestilte vi roomservice, og servitøren kom opp med 6 fat med forskjellig godsaker. Jeg har riktignok ikke den sterkeste magen, så litt ble spytta ut igjen, og mye havna i søpla, men vi var veeeldig fornøyde, og roomservicen kosta vel tilsammen ca 100nok :p




Nå er det avslapping på hotellrommet, blogging og chang-beer :D

Life is good maddafolkens!
-Susanne-

Dag nr.2 hadde vi fått en gratis kanalbåt tur med på kjøpet fordi vi bestilte hotell på flyplassen Vi var litt usikre på hva dette innebar, siden Nils Ivar var på en lignende greie (bare med tempel tur) for noen år siden, og det var bare en skikkelig svindel tur, der han ble presset inn på butikker og tvunget til å se filmen om hvordan varene i butikken ble laga osv. Dette skjedde ikke med oss Vi hadde en fantastisk tur! Vi "måtte" riktignok innom en skredder, en gullsmed og Thailand turistinformasjon, men guiden var (Punny) helt ærlig med oss, og forklarte at Thailand er i en så stor økonomisk krise akkurat nå, at dette er et av tiltakene for å prøve å "dra turismen" litt ut fra de mest sentrale strøkene, slik at de "lokale" også skal ha jobb og dermed mat og tak over hodet.

På kanalbåt turen fikk vi se rett inn i hjemmene til de fattige som bodde ved elva. Jeg ble helt overveldet av alle intrykkene, og hvor lav standaren var.. Mange av husene (faktisk mer som hytter) var sunket halvveis ned elva, og det hang klær på tørk under bruene vi kjørte under (sikkert for å få skygge, så fargene på klærne ikke blekes helt bort). Nesten alle som var ute smilte og vinka når vi kjørte forbi, og igjen så er jeg sjokkert over at det går an å være så blid og vennlig når de lever i slike kår. Tror ikke akkurat vi var den førte båten som kjørte fordi da :p De voksne tok med seg ungene ut på verandaen for å vinke til båten som gikk forbi og alle så glade og vennlige ut. På turen så vi øgler, tonnevis med fisk (fredet sted der det ikke er lov å fiske, og de mater fisken daglig) og mange både utrolig stygge og vakre hytter/bygninger. Jeg skal ikke skrive så mye mer, men her kommer en bildeserie fra kanalbåt turen, så får dere se selv

Midt i turen, stoppa vi og måtte gå av. Vi visste ikke helt hva vi skulle, men så dukker plutselig ingangen opp foran oss: SNAKEFARM sto det. Jeg begynte å le litt nervøst, og tenkte at det å stikke på slike ting her ikke er like trygt som f.eks i Norge, og visste ikke hva jeg skulle forvente i grunn. Med en gang vi kom inn så kom det en mann med en diger pytonslange og la over skuldrene mine. Jeg grøsset, og kjente at jeg visstnok var reddere for slanger enn jeg hadde trodd :p De hadde mange utrolige dyr der inkl. tiger, sortbjørn, krokodiller og mye apekatter Stemningen ble til tider litt panisk hos meg fordi det var så skittent og lite der. Det skulle ikke mer til enn at en flue landa på meg for jeg hoppet i været :p Helt mot slutten ble alle samme ropt inn til et lite utendørs ... og vi ble vinket helt fremst. Jeg satte meg nølende ned, og plutselig startet showet! Det var 3 menn som hadde med seg hver sine slanger og den første hadde konge kobra, den andre hadde viper slanger og den tredje hadde en diiiger pytonslange som var veldig aggressiv. Jeg hylte høyt flere ganger under showet, og det eneste som "beskyttet" oss mot slangene var et 30cm høyt nettinggjerde som alle slangene var over når de "reiste seg opp". Her kommer bildene fra zoo snakefarm og legger med en godbit av en video også (om dere hører etter så tror jeg dere hører meg :p )(kommer saa snart vi kan uploade)

Dagen før vi skulle reise videre møtte vi Synnøve (som studerer i Bangkok, men er fra Brattvågen) og hun skulle "ta oss med litt rundt om kring"
Vi hadde Thailands høyeste bygning som nabo til hotellet vårt, Sky tower som har 84 etasjer(om jeg husker rett)og vi ville opp og se Jeg var skikkelig svimmel på vei opp, og når jeg skjønte at heisa var av glass, og at man faktisk kunne se ut hele veien opp, måtte jeg klamre meg fast og visste ikke helt hvor jeg skulle gjøre av meg :p Vel oppe var det ikke sååå skummelt egentlig, fordi det er så høyt at man ikke egentlig ser hvor langt det er ned, men vi hadde en _fantastisk_ utsikt

Vi kjøpte oss noen pils (frokost) og når vi kom ned igjen tok vi en tuk-tuk taxi (moped med tak og vogn bak) og satte kursen mot Bangkoks kjente kao san road (også kjent som backpackerenes mekka)


og der gikk vi ikke mange meterene før det begynte å komme tilbud om "ping pong show". Synnøve var så snill å forklare (før vi gikk i fella :p ) av dette er snakk om at man får kjøpe noen ping pong baller, som man gir til "ping pong stjerna i showet", og så skal hun stappe dem opp i "you know what" og skyte de mot publikum og de som får tak i en ball får en "special price" :p hehe.. Vi ble tilbudt dette kanskje 15 ganger bortover den lille gata, og alle sammen lager en "popp" lyd etterpå. "you want ping pong show??*popp popp*" hehe.. Vi takka nei, og da kom tilbudet om "ah, banana show then??" haha.. "NO!" Vi fant oss en grei resturant og spiste middag og drakk noen pils, før vi dro videre til "Reggae bar" og spiste og drakk litt mer :p



Etterpå tok vi med Synnøve på røletur tilbake til hotellet, så hun fikk se rommet vi var så fornøyde med Heldige Synnøve skal være der helt til Jul! Tusen takk for "Synnøve-dagen" Synnøve
Dagen etter satte vi kursen mot Koh Tao i bil, buss og båt

-Susanne-

Etter en haltimes tur i taxi kom vi endelig frem. Hotellet var kjempefint, og ligger i den travleste gata i Singapore (Orchard Road).
Vi fikk sjekka inn, og ble fulgt opp til rommet. Akkurat når vi hadde fått satt fra oss bagasjen på rommet ringte Thomas fra MP Asia og lurte på hvor vi var. Det viste seg at han og Ralph (fra Scanvik i Singapore, samarbeidspartnere av MP) var på flyplassen som velkomstkommitè og ville ta imot oss (desverre på feil terminal :p). Vi avtalte dermed at de skulle komme til hotellet og møte oss litt senere, og ta oss med ut for å spise frokost. Vi var begge sliten og følte oss ikke helt fresh etter den lange flyturen, så jeg hoppet i dusjen med en gang. Beina mine var tydelig merket med rutenett-mønster fra fly-strømpene:p



Mens jeg sto der skulle Nils finne frem nøkkelen til bagasjen, slik at jeg hadde shampo og såpe til dusjen, og klær til jeg var ferdig. Den må vi nok ha mista på Heathrow :\. Så det ble litt av et styr å få åpna.Thomas ringte plutselig på igjen og sa de ville være der for å plukke oss opp. Da ble stemninga mildt sagt panisk fra min sin side! "HVA?!! JEG HAR JO IKKE SHAMPOEN MIN ELLER SMINKA MI ELLER NOE?!!!" Jeg tenkte fort og uklart og tok "conditioning shampo"-flaska fra baderomsinnredningen.. DOH! Jeg har seriøst ikke hatt så hverken stort eller umulig hår før som når jeg var ferdig i dusjen, og Nils Ivar sto klar til å gå ned å møte dem når jeg kom ut igjen. "JA, MEN HVA SKAL JEG GJØØØRE DA???" Det endte med at Nils Ivar fant frem multitoolen sin og reiv i hengelåsen til kofferten ga etter og ringene på glidelåsfestene ga etter. Jeg stupte ned i kofferten og sendte Nils Ivar på dør for at de skulle slippe å vente alene nede i lobbyen. I mellomtiden sminka jeg meg så fort som jeg aldri har gjort før. Selvfølgelig fikk jeg ikke føneren til å funke, så jeg "drylte oppi" noen hårnåler, og sprang mot heisen.

Vel nede ser jeg 3 store smil, og gjennsynsgleden hos Thomas og Nils Ivar var ikke å ta feil av Vi rusla bort til McDonald's (tenkte det var et trygt "første måltid" i Singapore), men det er seff ikke alltid det samme å stikke på "mekkern" i utlandet som på Moa Amfi :p De hadde bare frokostmeny, og alt var enten egg eller pannekaker som det drypte sirup av:/ Jeg hadde reisemage og bestilte en appelsinjuice og en kaffi Ralph forklarte at det manglet ikke på valgene igrunn, fordi her var jo både "eggs with ham" og "ham with eggs", med et lurt smil etter "mekkern" hadde Nils Ivar så vondt i ribbebeina etter kræsjen med seteryggen på bussen i London, at vi bestemte oss for å stikke på sykehuset for å sjekke om noe var brukket eller bristet. Ikke det at det er så mye å gjøre med det, men vi måtte være sikre pga dykkingen fremover og trykk osv. og dessuten trengte han medisin mot smertene. Ralph kjørte oss til sykehuset, og det første vi måtte gjøre var å gå igjennom en "varmedetektor" ved inngangen som målte om vi hadde feber, og jeg går ut i fra at om vi hadde hatt det så hadde det vært en "schmokk og en schmell" og rett i "karantene" i disse swine-flu-panic tider som vi lever i. Vi måtte gå igjennom mange feberkontroller på vei mot røntgen-avdelinga, og den siste var bare en "febermåler-pistol" som ble retta mot panna mi uten forvarsel og "avfyrt" :p uten videre dramatikk selvfølgelig, men skal ikke nekte på at hjertet hoppa litt når det plutselig sto en fyr og "sikta på meg" på kloss hold uten noe forklaring ;p

Røntgen viste at det ikke var noe brist eller brudd, men at skaden var muskulær og at han hadde en hevelse over ribbebeina. Han fikk utskrevet noe smertestillende og noe som skulle dempe hevelsen, og vi tok taxi tilbake til hotellet og la oss til å sove i et par timer før vi skulle møte hele MP Asia gjengen senere på kvelden og reise på East coast sea food center og spise chilli- og peppercrab mm :D Thomas og Ralph henta oss senere og der var allerede Ronnie og Keith og venta på oss, og rett etter kom Trond fra "Anda Olsen" i Breivika, og Chin (håper jeg har rett navn på henne) som nettopp har begynt å jobbe i MP Asia. Ronnie jobber for Skanvik og Keith er sjefen for MP Asia. Middagen var aldeles nydelig, og gjett om det blir flere ganger til både Singapore og ECSFC :D







Etter en kjempekoslig middag reiste alle unntatt Keith og Thomas hjem, og vi fire reiste på en koslig uteplass med live band og delte noen mugger med "Tiger beer" rundt bordet. Vi skravlet om løst og fast, og jeg er virkelig imponert over hvor mye de anstrengte seg for at vi skulle ha det beste oppholdet vi kunne ha! Tuuuusen takk ! etterpå kjørte de oss tilbake på hotellet, men vi ville utforske litt på egenhånd, og reiste ut igjen litt etterpå. Da fikk vi se litt andre sider av Singapore, men jeg tror ikke vi var på de "værste plassene", om dere skjønner. Vi var innom en bar der det var 20 jenter og 2 gutter (3 med Nils Ivar), og de 2 mannfolkene så ut til å trives for å si det mildt:p Det virket som om de respekterte at Nils Ivar var sammen med meg, og egentlig så fikk jeg følelsen av at de dansa og svingte seg i stengene like mye for meg og for seg selv, som for mannfolka. Anyways, så var jeg en erfaring rikere, og jeg lærte også at i Asia er det ikke like lett å skille mellom jenter og gutter som kler seg ut som jenter

Dagen etter skulle vi opp litt tidlig å få omvisning på Mp Asia og spise lunch med "gutta" der.


Jeg var i helt elendig form når jeg våkna, og bestemte meg der og da for at jeg ikke skulle drikke så mye en eneste dag til så lenge vi var i denne varmen, og dessuten at jeg skulle bli flinkere til å både spise mer og drikke _mye_ mer vann.. Jeg var kjempedårlig hele besøket og det toppa seg når vi skulle spise lunch på et food-center i nærheten og jeg måtte "smug-brekke" meg gjennom alle luktene i 35grader.

Der var noen spennede retter der, og bl.a. krokodille og hai sto på menyen.



Jeg hadde liksom tenkt at jeg måtte få i meg noe mat, men ingenting av kraftig kost frista, og siden jeg er svært "lettspydd", så bestilte jeg suppe, selv om alle de andre delte på 2 forskjellige retter. Suppa kom, og den lukta glemmer jeg _aldri_... Helt blank suppe med uidentifiserte grønnsaker i frista ikke akkurat særlig når spyet nærmest lå i munnen allerede når vi kom. Jeg drakk små super med vann, men det gikk som det måtte gå; jeg måtte trippe i full fart ut på dassen (som var i bakgaten bak senteret) og spydde en handfull på vei inn og spurta inn på nærmeste bås og satt på huk fremfor skåla og bælja sort (?) spy i stooore mengder. Midt i spyinga skjedde noe av det ekleste jeg har opplevd.. Doen var auto-flush, og siden hodet mitt var for langt nede i doen til at sensoren "så meg" så flusha den med full styrke, og spy og dassvann splætta rett opp i trynet mitt igjen! :/ Dette gjorde selvfølgelig at jeg ble forvandlet til eksorsist-jenta og spydde mer som en foss mens jeg prøde å dukke unna flushinga hvert 10 sekund eller noe. Man går vel inn i en slags overlevelses modus når slike ting skjer, og jeg gjorde det som jeg måtte, nemlig å spy ferdig og deretter lete etter noe å vaske meg med og prøve å se normal ut når jeg kom tilbake til alle som satt å spiste. Desverre var det hverken såpe eller papir på denne doen, og jeg kjente panikken spre seg i kroppen, mens jeg desperat prøvde å skrubbe hendene og ansiktet mitt tom for ekkelt sort spy. Spør ikke meg om hvorfor det var sort, fordi jeg hadde hverken spist eller drukket noe som var i den fargen, men nå var det nå en gang slik. Nesten ferdig med vaskinga oppdager jeg at jeg har spydd på singleten min, og da var det like før jeg sank ned på gulvet og begynte å gråte, men igjen, det er noe som skjer med deg i slike situasjoner og jeg tok meg sammen, vaska og skrubba den med fingrene og vann, før jeg gikk ut igjen (litt bedre form) og prøvde å late som ingenting. Jeg tror Ronnie så grønnfargen på meg fra langt borte i fra, så uten å diskutere det noe særlig så tilbydde han seg å kjøre oss tilbake til hotellet med en gang i steden for å reise på en videre omvisning på Marinaen (thank God).

Vel tilbake på hotellrommet stupte vi i seng, og senere på kvelden reiste vi på Zoo, og Night Safari ca. 35min utenfor sentrum. Det var _kjempespennende_! Dyreshow, flaggermus-bur som man skulle gå igjennom, og de berømte togturene på kveldstid som kjører gjennom hele parken slik at man får se dyrene som er våkne på natta også, og alle de eksotiske dyrene






















Vi hadde det fantastisk, og jeg oppdaget en egen "Ben and Jerry's" butikk! <3<3 Siden jeg er en major Ben and Jerry's stalker etter at jeg oppdaget isene deres på 7/11 i Norge, så ble jeg som en liten valp som hoppet rundt og tok bilder og "posa" ved siden av skiltet :D



Etter dyreparken tok vi taxi til Clark Key, og for en fantastisk nydelig perle det var! Fontener, lys, pariserhjul, resturanter og massevis av folk i godt humør






Vi "snubla" over en live opptreden på et sted som hette "Crazy elephant"og bandet som spilte (Durian roach) var kjempeflinke!



Vi kjøpte oss hver sin nydelige kebab med en koselig mann på gata, og tok taxi tilbake til hotellet veldig førnøyde med dagen!

Fredagen sov vi veldig lenge, og sto ikke opp før et par timer før vi skulle spise middag med Thomas (som tidligere er nevnt) og Sharon (Skanvik) (Vi har møtt Sharon på julebord på Ellingsøya i Desember -08 )

Vi tok en taxi til Long bar på Raffles Hotel (suuuuuperfancy) og drakk den berømte Singapore Sling, mens vi spiste ferske peanøtter og heiv skallet på gulvet






Vi måtte jo selvfølgelig også prøve "half a yard"-øl, som består av et utrolig stilig høyt glass med lang hals og en "bolle" nederst som man setter i et trestativ :D Kjempespennende!

Sharon henta oss utenfor og tok oss med til en uvanlig resturant med et slags "biker-preg" over seg. Vi fikk en _nydelig_ biffmiddag! Under en kjapp tur på do, titter "stalker-Susanne" frem igjen, da jeg finner en "Ben and Jerry's sticker klistra på veggen blandt maaaaange andre ting, der det står: "If it's not fun why do it?" <3<3 Begynner nesten å tro at det er Ben and Jerry's som følger etter meg :D

Etterpå tok Sharon og Thomas oss med St.James (et diiiiiigert bygg med vanvittig mye forskjellige uteplasser) og det viser seg at vi får komme inn på VIP-avdelingen fordi Sharon har trukket i noen tråder Vi ble riktignok stoppa av vakta, og det var like før vi ikke slapp inn fordi vakta mente at Nils Ivar var 16år (haha) ! Til og med når han viste Visa-kortet så mente han på at det ikke var "gyldig legitimasjon" :p Jeg derimot slapp rett gjennom med mitt førerkort som sier at jeg er 22år, selv om der var 25års aldersgrense :p Kan vel konkludere med at det var stappa fullt der, og at det var var mer "ønskelig" å ha jenter der enn menn ;p Vi slapp til slutt forbi etter at Sharon megla litt på Kinesisk, og vèl inne var det fullstappa med hippe folk og live-band :D

Det var desverre så mye folk der at vi ikke kunne få et bord, og siden "henging i baren" i timesvis kan bli ganske slitsomt, tok vi oss noen pils og reiste videre til "Muddy Murphy's" som er Peder (pappaen til Nils Ivar) sin favorittbar i Singapore Det var det en avslappet stemning og hyggelige folk fra hele verden


Live-band var der også, og 2 sekunder etter vi hadde satt oss fyrte de igang "Scorpions - Wind of change" som var min bardomsfavoritt i mange år når jeg var pur ung :D Nils Ivar ville danse (litt på en snurr kanskje? hehe) og etter litt om og men så sto vi rett foran og klinedansa til god-musikken :D Resten av kvelden var utrolig hyggelig, og det var nesten med en liten tåre i øyekroken vi skiltes fra snille, søte Sharon, og Thomas som har passet på oss fra det sekundet vi kom hit THANK YOU THOMAS!! :D (stakkaren forstår vel ikke så mye at denne bloggen her ) Etter en kjapp nattmat-tur på McDonald's ble det full galopp tilbake til hotellet i pøsregnet som på magisk vis plutselig var over oss, slik som bare Asia kan. Nils Ivar ramla i seng med 1 nugget i magen, og jeg pakka sammen baggasjen og rydda til dagen etter, siden jeg vet av erfaring at ingen av oss to er særlige til morgenfugler

Neste morgen var det full fart ferdig, og klart for en 2 timers flytur med Singapore Airlines til Bangkok :D
-Susanne-

Reiseblogg : torsdag.3.september

Vi reiste fra Vigra tidlig mandag morgen (31.aug) spent og klar for "den store reisen" som skal vare i hele 65 dager <3

Flyturen va grei skuring, og etter en liten stopp på Gardermoen var det videre til London, der vi skulle være i 1 døgn uten hotell eller soveplass, og siden 1 døgn på en flyplass ikke er særlig spennende tok vi "tuben" inn til London.

London:

Kjempeby! Vi fikk oppleve mye på de timene vi var der, og selv om vi følte oss slitne og skitne, så var humøret på topp!


Vi hoppa på en sightseeing-tur med dobbeldekker-buss og i det vi skulle sette oss ned, så bråbremset sjåføren for rødt lys, og Nils Ivar fløy fremover og slo ribbebeina _skikkelig_ i stålryggen på ene setet :/ "you l'right mate?" sier han guiden og Nils Ivar svarer "EHM..NEI?!" haha.. god stemning! Sightseeinga var spennende, og jeg ble kjempeimponert over all den flotte arkitekturen i London, selv om det til tider gikk litt vèl fort, så jeg har vel en del bilder av streker som flyr forbi ;p


Etter bussturen ble det middag og noen stilige italienske import-øl, og rusling nedover Oxford street.


Det var tydeligvis en slags "markering" eller noe den dagen fordi vi møtte mange som var innsmurt i "blod" og jeg vat mildt sagt ganske sjokka over at folk bare kunne gå rundt slik, (og jeg ble redd for å bli rana og banka og alt), før vi skjønte opplegget ;p
Når vi rusla i sidegatene mot kvelden kom det bort en mann og lurte på om vi ville kjøpe biletter til et stand-up show som skulle være like etter, og siden vi er på ferie og hadde rikelig med tid å "bruke opp" så heiv vi oss på.

Det skulle være 6 komikere og de fleste var lokale og ny i gamet. Hadde vel kanskje ikke forbredt meg på hvor lite og "intimt" det skulle bli, og siden vi dukka opp 15 min. for sent så "sklei" vi vel ikke helt ubemerka inn "HI THERE!! NOT EVEN LATE ARE YOU?!" haha.. Når jeg gikk der i fra hadde jeg sprengt et blodkar på det ene øyet mitt, og hadde vondt i magen av alle latterkrampene :D tipper vi ikke var mer en ca 20 stk. der og bare noen få som var fra London. Resten var fra Nederland, Tyskland og Amerika (og Norge ).
Etter å ha vært på stand-up gikk vi ned på "tuben" igjen og reiste tilbake til flyplassen, der vi skulle få smertelig erfare hva det vil si å ikke ha soveplass på en kald og "hard" flyplass :p Jeg tror jeg var nesten på gråten når klokka begynte å bli 5-6 og vi ikke fikk til å sove inne på bussventerommet fordi benkene var smale, kalde, harde og vi måtte passe på baggasjen samtidig.


En liten trøst var at jeg så (for aller første gang) en "Ben and Jerry's icecream-automat" :D


Vi fikk i oss litt varmt å drikke når flyplassen "åpnet" igjen, og humøret steg i full fart!


Flyturen til Singapore gikk som en drøm, og jeg ble utrolig imponert over flyvertinnene som så like fresh og nydelige ut etter 14 timer i luften. Thailandske damer (Singapore damer også sikkert, spurte ikke ) er utrolig fasinerende, og jeg blir sittende å glo og beundre at de kan være så elegante helt ut til fingerspissene Dessuten hadde de noen helt utrolige drakter og alle hadde fantastiske hår-oppsett og sminke

Flyet var en Airbus A380, og det hadde 2 etasjer, og bilder på tapetvegger ved inngangen. Setene var komfortable og vi hadde hver sin skjerm med en kontroll.











Mulighetene var faktisk nesten uendelige: tv-serier, filmer, spill, språkkurs, dokumentarer og "linking " med andre passasjerer om man skulle ønske det

Flyturen var lang, og jeg fikk ikke sove så mye som jeg hadde trodd, men var spent og våken når vi landa, og FOR EN FLYPLASS!! Vanvittig igrunn.. Nesten som en botanisk hage, med fontener og rennende vann fra veggene.

Da gjorde det ikke mye at kjerringa i passkontrollen var sur og alt for "myndig" etter min smak :p Etter litt venting på baggasjen, hoppa vi inn i en taxi og satte kursen mot Orchard Parade Hotel, som de utrolig flinke og snille kollegaene til Nils Ivar (MP Asia) hadde booket til oss

-Susanne-